21: Russlands moderne historie (1900-tallet) - oversikt

Det kommunistiske manifest

Verk av den tyske filosofen Karl Marx, lansert i 1848. Karl Marx analyserte det kapitalistiske systemet, og foreslo en annen samfunnsmodell - kommunismen - med en grunntanke om mer rettferdighet i samfunnet. Det kommunistiske manifest fikk raskt stor innflytelse i arbeiderbevegelser i Europa, blant annet i Russland hvor det skulle komme en kommunistisk revolusjon ledet av Lenin.

Årsakene til den russiske revolusjon

Langsiktige årsaker: Russland var et land med store klasseforskjeller.

Tsar-staten var eneveldig og brutal ovenfor innbyggerne. Tsaren klarte ikke å omstille Russland til de nye, moderne, tidene som var preget av industri. Noen ting gikk tsaren med på, blant annet ble det opprettet en nasjonalforsamling (jamfør Stortinget i Norge, 1884) - dumaen (1905).

Ikke demokrati. Russland var på vei å bli industrialisert.

Bolsjevikene (marxist-leninisme): Partiet skal styres av en elite

Mensjevikene: Et masseparti hvor ”alle” skulle være med.

Utløsende årsak: Første verdenskrig. Tsaren hadde en dårlig krigføring, noe som kom tydelig frem i første verdenskrig. Levekårene for russere ble dramatisk forverret. Tsaren trengte å finansiere krigen, og trykket derfor opp mye penger, som førte til inflasjon. Når pengene mistet sin verdi, ville man ikke arbeide for penger som ikke var noe særlig verdt.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/20/Bundesarchiv_Bild_183-H28740%2C_St._Petersburg%2C_Eröffnung_der_Parlamente.jpg

Revolusjonen i 1917

Marsrevolusjonen (februarrevolusjonen ifølge juliansk kalender - gregoriansk, vestlig, kalender ble innført av bolsjevikene etter revolusjonen som en del av moderniseringen av Russland): Store deler av folket ønsket at forholdene i landet skulle endres, og at tsaren skulle gå av. Det var store protester mot tsarregimet. Soldater som ble sendt tilbake fra første verdenskrig, sluttet seg også i store mengder til opprørerne. Når tsaren, Nikolai II, hadde både folket og soldatene mot seg, valgte han å trekke seg. Det ble da utnevnt en midlertidig regjering.

Novemberrevolusjonen (oktoberrevolusjonen ifølge juliansk kalender): Vladimir Lenin, som egentlig het Vladimir Iljitsj Uljanov, ble ”smuglet” inn i Russland fra Tyskland, hvor man håpet at han ville gjøre slutt på krigen mellom Tyskland og Russland i første verdenskrig. En revolusjon ville stoppe krigen. Lenin var inspirert av Karl Marx, og sammen med andre venstreradikale gjennomførte bolsjevikene et kupp. Lenin ble leder for Russland, og Leo Trotskij ble utenriksminister.

Borgerkrigen frem til 1922

Kampen mellom ”de røde” bolsjevikene og ”de hvite” antirevolusjonære utviklet seg til en borgerkrig i Russland. Ententen (Storbritannia, Frankrike og USA, Russland dro seg ut i 1917) ville ikkje godta at Russland sluttet fred med Tyskland, og sendte derfor styrker og hjelp til ”de hvite”. Bolsjevikene klarte å samle en revolusjonær hær, Den røde armé, som talte rundt fem millioner mann. Den røde armé sto under én ledelse, som gjorde den røde siden sterkere enn den hvite. I 1922 seiret ”de røde”, og kommunismen ble stadig mer innflytelsesrik i det vidstrakte russiske riket.

Opprettelsen av Sovjetunionen og hva dette innebar

Sovjetunionen (USSR på engelsk, CCCP på russisk) var resultatet av en sammenslåing av flere kommunistiske sovjetstater med grense til Russland i Øst-Europa og Vest-Asia. I 1922 ble Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (RSFRS, arvtakeren til tsarregimet) slått sammen med Ukraina, Hviterussland og Den transkaukasiske republikken (altså Georgia, Azerbajian og Armenia) til Sovjetunionen. Mange var ikke samarbeidsvillige med den nye komminstiske staten, og økonomien som hadde vært dårlig, ble enda dårligere. Alt overskudd ble konfiskert av staten, noe som førte til at produsenter av korn eller fiske eller hva som helst ikke produserte mer enn akkurat nødvendig. Privat eiendomsrett ble opphevet. Demokrati og ytringsfrihet ble forbudt.

http://www.zum.de/whkmla/histatlas/russia/cccp1924.gif

Maktkamper

Josef Stalin ble valgt til generalsekretær i kommunistpartiet i 1922. Han hadde lite hensynsfulle metoder for å nå sine mål, og er blant annet kjent for å ha sagt at ”for å lage omelett, må først knuse egg”. Han allierte seg med andre i kommunistpartiet, og da Lenin ble for syk til å lede Sovjetunionen, ble Stalin den nye lederen. Josef Stalin tok kontroll over Sovjetunionen etter Lenins død. Han sto for en ”reform fra toppen”-altså at den kommunistiske staten skulle styres av sentrert maktelite.

Lev Trotskij var først mensjevik, men i 1917 ble han bolsjevik ettersom bolsjevikene gjorde revolusjon i Russland. Han støttet tanken om et demokratisk sovjetisk parti. Han ønsket å spre revolusjonen til andre land, og var i mange spørsmål uenig i Stalins hensynsløse metoder. Selv om Troskij ble sett på som den naturlige arvtakeren til Lenin, var det Stalin som endte opp med makten, og Trotskij flyttet etter hvert ut av Russland.

Moskvaprosessene på 1930-tallet

I 1936-38 ble det gjennomført tre store ”oppryddinger” i kommunistpartiet. Flere høyt oppe i systemet ble henrettet gjennom utrensking av svikere og potensielle svikere i det kommunistiske parti. Makthavere med ”feil” type innstilling til kommunismen ble henrettet, både i kommunistpariet og i hæren. Man regner med at ca. 90 % av generalene ble eliminert. Lev Trotskij og hans tilhengere ble forfulgt og til slutt fengslet eller drept. Også andre kommunister og demokratiske tenkere ble forfulgt. Lev Trotskij ble utvist fra Sovjetunionen i 1929, og var på flugt (blant annet i Norge), til han ble drept i Mexico av en sovjetisk agent i 1940.

GULag

Sovjetiske arbeids- og fangeleierer, hovedsakelig i Sibir. Straffekolonier som ble utvidet for fullt i 1929 av Stalin, for å få fart på industrialiseringen av Sovjetunionen gjennom tvangsarbeid. Fangeleirene ble etter hvert en betydelig del av den sovjetiske økonomien, og antall leirer var oppe tusenvis. Man anslår at ca. 18 millioner mennesker var innom GULag-systemet før det opphørte i 1955.

Sovjetunionen under andre verdenskrig

Sovjetunionen hadde en ikkeangrepsavtale med Tyskland, men da Tyskland brøt denne i 1941 (operasjon Barbarossa), kom Sovjetunionen med i andre verdenskrig. Den sovjetiske befolkningen ble mobilisert til full krig, hovedsakelig mot Nazi-Tyskland, men også mot Finland som stilte overraskende sterkt i Vinterkrigen før Sovjet i Fortsettelseskrigen satte inn omtrent 600 000 soldater som okkuperte landet. Nazi-Tyskland gjorde fremskritt mot Sovjet, og nådde f. eks. inn til Leningrad (St. Petersburg), men klarte aldri å innta byen. Den tyske fienden ble til slutt presset ut av landet, og den sovjetiske hæren var den første av de allierte som inntok Berlin i 1945. Sovjetunionen var det landet som størst tap under andre verdenskrig.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d1/World_War_II_Casualties.svg

Sovjetunionens rolle i fredsoppgjøret

Etter krigen ble Sovjetunionen en supermakt på lik linje med USA (nesten ikke hadde mistet noe særlig selv under krigen, i og med at det ikke hadde vært krig på amerikansk fastland). Det ble en bipolar verdensorden. Ved Potsdam-avtalen (1945) fikk Sovjet beholde sine territorier fra 1940 i tillegg til halve Tyskland. Berlin, som lå i den sovjetiske delen av Tyskland, ble delt i fire deler. Sovjets forhold til vestmaktene ble etter krigen forverret, og Øst-Europa ble lagt under det store, sterke Sovjet. Jernteppet var lagt over Øst-Europa, og den kalde krigen mellom kommunistiske Østen (med Sovjet i spissen) og den kapitalistiske vesten (med USA i spissen) var i gang.

Stalinisme og avstalinisering

Stalin dør i 1953. Det gir et visst håp om at tidene skal bli bedre, men lite endret seg i Sovjets politikk.

Stalinisme (mest brukt om systemet og Stalins styre fra 1945-53): Dette uttrykket ble brukt særlig av Stalins motstandere i det kommunistiske parti om systemet han innførte i Sovjet etter andre verdenskrig, og som varte til Stalins død i 1953. Høy maktkonsentrasjon, sterk maktutøvelse ”ovenfra” og dyrking av Stalin som person.

Avstaliniseringen: Betegnelse på motstanden etter Stalins død, og endringen av Stalins metoder i Sovjetunionen. Et eksempel på dette er at GULag opphørte i 1955 (to år etter Stalins død). Mange politiske fanger fikk amnesti, og sosiale forskjeller fra Stalins tid ble utjevnet.

Livet i Sovjetunionen frem til 1991

I 1917 var omtrent halvparten av Russlands befolkning analfabeter. I 1940 var antallet redusert til 20 %. På papiret var alle sovjetiske nasjonaliteter likestilt, og kulturen var sterkt preget av at kommunistisk ideologi skulle skinne. Det var sterk sensur, og det som var ideologisk feil så aldri dagens lys. Den ortodokse kirken hadde stått sterkt i Russland, men under Sovjet ble den sterkt motarbeidet. I praksis førte dette til at man holdt på de kristne, religiøse tradisjonene, bare at man ikke kalte det for religiøse tradisjoner - det ble til sovjetiske tradisjoner. Etter at Stalin døde (1953) ble ytringsfriheten bedre, og sensuren svekket, men fremdeles var det mye som ikke var tillatt. Først under Gorbatsjov ved oppløsningen av Sovjetunionen, opphørte sensuren (selv om det fremdeles, i det nye Russland kan diskuteres om det virkelig er ytringsfrihet og frihet fra sensur). I og med at Sovjetunionen var en totalitær stat, tok den ansvar for alle aspekter av innbyggernes liv. Dermed fikk alle innbyggere barnehage, skole, arbeid, helsetjenester, pensjon og kultur - kommunismen ble satt til livs. Det at Sovjet hadde planøkonomi, gjorde at satsingen på tung industri og militær ble sterk. På den andre siden ble forbruksvarer ikke prioritert (i motsetning til i det kapitalistiske USA med markedsøkonomi). Man kunne heller ikke reise som man ville, ikke innenfor Sovjetunionen, og enda mindre utenfor.

Glastnost og perestroika – Sovjetunionen blir historie den 26. desember 1991

Glasnost: Åpenhet. Forbedring av ytringsfrihet. Betegnelse på politikken som ble innført i Sovjetunionen med Gorbatsjov i 1985. Det ble ”mulig” å kritisere makthaverne, og maktmisbruket hos kommunistpartiet ble kjent. Målet var å gjøre det kommunstiske Sovjet bedre. Glasnost var en åpenbar årsak til oppløsningen av Sovjetunionen i 1991.

Perestroika: Omstrukturering. Økonomiske reformer ble innført av Gorbatsjov for å omstrukturere Sovjets økonomi, slik at vitenskap og teknologi fikk høyere prioritet. I tillegg åpnet man for en slags markedsøkonomi for å effektivisere den sovjetiske økonomien.

Til tross for, og til dels på grunn av, forbedringene som kom med glasnost og perestrojka, ble Sovjetunionen oppløst i 1991.

Livet etter Sovjetunionen (inflasjon og høye priser)

Da Sovjetunionen i 1991 ble oppløst, prioriterte man særlig å innføre privatisering av økonomien. Prisene skulle følge etterspørselen, prisene ble ”sluppet fri”, noe som førte til hyperinflasjon (begrepet brukes om tilfeller hvor prisene stiger med minst 50 % årlig - i 1992 var inflasjonen på 2500 %). Dermed ”forsvant” folks sparepenger, og levestandarden sank fra hvordan den hadde vært i Sovjet. Noen få nyrike tok alt for store deler av kaken, og det ble en skjev fordeling av økonomien i landet. Enn i dag står denne skjevfordelingen seg, men man anslår at Russland i fremtiden vil vokse til å bli en sterk økonomi. Et sitat, som jeg synes beskriver den økonomiske situasjonen i livet etter Sovjetunionen, lyder slik: ”I gamle Sovjet hadde vi penger, men ingenting å bruke dem på. I nye Russland bugner varene i hyllene, men vi har ikke penger å kjøpe med.”

Kilder:
Hansen, Svein Olav, m.fl. (2008): Mennesker i tid 2. Cappelen Damm, Oslo.
http://snl.no/Sovjetunionen/historie

http://snl.no/Det_kommunistiske_manifest

http://snl.no/Moskvaprosessene

http://snl.no/GULag

http://snl.no/stalinisme

http://snl.no/Sovjetunionen/kulturen

http://snl.no/Sovjetunionen/fra_perestrojka_til_oppl%26amp%3B%23xF8%3Bsning

http://snl.no/glasnost

http://snl.no/perestrojka

http://snl.no/Russland/etter_Sovjetunionen
http://no.wikipedia.org/wiki/Lev_Trotskij

http://no.wikipedia.org/wiki/Østfronten_(andre_verdenskrig)