Gestapo-huset i Bergen sto fram som et symbol på den
undertrykkende okkupasjonsmakten for befolkningen på Vestlandet. Sikkerhetspolitiet
og Gestapo holdt til i en stor murbygning i Veiten 3. Det ble tidlig kjent som
et tortursted. Fangecellene var i kjelleren og i bygningens øverste etasje. For å unngå å sprekke under mishandlingen trosset flere fanger
gitteret foran vinduene i Veiten og hoppet ut i døden fra cellene i øverste etasje. Tre
norske motstandsmenn tok livet av seg ved å kaste seg ut av gangvinduene (til
høyre på bildet) under krigen. I dag er det samme huset en nattklubb, Rick's.
Gestopo-torturen i Bergen under andre verdenskrig var beryktet. Torturen kunne vare et døgn. Så ble fangene kastet på cellen, hvor de lå og ventet på neste runde. Trusler og slag i ansiktet var vanlig under avhør der mistanken ikke var så stor. Mange statspolitifolk deltok også svært aktivt i grov mishandling av nordmenn, mishandling som også medførte døden.
Man kan stille seg spørsmålet om hvor mye av historiske ting skal man beholde? I dag diskuteres det om Rick’s skal få bygge ut, eller om bygningen skal forbli som den er på grunn av hendelsene under andre verdenskrig. Enn i dag finnes det spor fra tiden Norge var okkupert av Nazi-Tyskland, som hakekorsene som i dag utsmykker rekkverket på balkongen på dette huset i sentrum, i nærheten av Gestapos hovedkvarter.
 |
| Under andre verdenskrig: Gestapo-huset http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=13&id=68 |
 |
| I dag: Nattklubben Rick's http://www.bt.no/nyheter/lokalt/lokalhistorie/--Na-begynner-det-a-koke-2613931.html |
Gestapo
Norske Gestapo utgjorde en styrke på over 900 norske
politifolk som blant annet torturerte og henrettet andre nordmenn. Statspolitiet
var en helnorsk politiorganisasjon hvis fremste mål var å bekjempe den norske
motstandsbevegelsen med alle midler. Svært mange medlemmer av Statspolitiet var
delaktig i tortur, omfattende mishandling, drap og henrettelser.
Norske tjenestemenn fra det øvrige politiet og fra påtalemyndigheten
gjennomførte også flere ugjerninger. Det er ukjent for det store flertallet at
tyske tjenestemenn i enkelte tilfeller var så rystet over sine norske
samarbeidspartneres hensynsløshet, at nordmennene måtte fjernes fra sine
stillinger. Ikke mange vet at nordmenn begikk noen av de verste forbrytelsene
under krigen, og at vi var mer involvert i krigsforbrytelser enn det mange vet. Flere politifolk som drev med overdreven voldsbruk ble satt i
fengsel, offisielt på grunn av brannstiftelse.
Svært mange av Statspolitiets medlemmer var tidligere
frontkjempere. Og flere av disse hadde psykiske problemer etter sin
krigsinnsats på Østfronten. Flere kunne også karakteriseres som personer med
varig svekkede sjelsevner, altså mentalt tilbakestående og voldelige.
Mange av Statspolitiets medlemmer var i tvil om det de var
med på. De protesterte, og ønsket å komme seg bort. For de gjorde ting de
egentlig motsatte seg. Men politimennene ble drevet av angst for selv å bli
straffet, eventuelt skutt hvis de ikke adlød orde, sier Veum. Noen var beryktet selv blant egne kolleger. Under mishandling av en
kvinne måtte noen til slutt stanses av kolleger. Flere tjenestemenn brukte også
hensynsløse og sadistiske torturmetoder, inkludert seksuelle overgrep.
Selv sterke og godt trente motstandsfolk sprakk i avhørene.
De kom med viktige opplysninger som igjen førte til nye arrestasjoner og
opprullinger. En av disse medførte at betydelige deler av den kommunistiske
motstandsbevegelsens sentralledelse i Stor-Elvdal og Øystre Slidre ble satt ut
av spill. Over 50 ble arrestert og flere skutt fordi de satte seg til motverge. Grensepolitiet, en underavdeling av Statspolitiet, var
særlig ille når det gjaldt ukontrollert fyll, og sto også for noen av de
groveste tilfeller av mishandling.
BergenGestopo-torturen i Bergen under andre verdenskrig var beryktet. Torturen kunne vare et døgn. Så ble fangene kastet på cellen, hvor de lå og ventet på neste runde. Trusler og slag i ansiktet var vanlig under avhør der mistanken ikke var så stor. Mange statspolitifolk deltok også svært aktivt i grov mishandling av nordmenn, mishandling som også medførte døden.
Man kan stille seg spørsmålet om hvor mye av historiske ting skal man beholde? I dag diskuteres det om Rick’s skal få bygge ut, eller om bygningen skal forbli som den er på grunn av hendelsene under andre verdenskrig. Enn i dag finnes det spor fra tiden Norge var okkupert av Nazi-Tyskland, som hakekorsene som i dag utsmykker rekkverket på balkongen på dette huset i sentrum, i nærheten av Gestapos hovedkvarter.
 |
| Nazistsymboler på balkong fra okkupasjonstiden http://www.visitbergen.no/191-nazi-symbol.htm |
Det er en pågående debatt om hvordan man skal beholde historien.
Rick's var i 2004 i konflikt med staten om å få lov til å bygge ut ovenfor
minnesmerket som har blitt en ”tissekrok for byens nattranglere”. Mange har sittet som fanger i Veiten (som nå er Rick’s), og
mange mistet sine kjære. I utbyggingen av Rick’s mener mange at tidligere
fanger og folk som mistet sine kjære, burde respekteres. I dag finnes det et
minnesmerke for disse menneskene (se bildet over). Mange er misfornøyde, og mener at
det ikke passer å ha en minnestein midt i et travelt bysentrum, men at det
heller burde vært plassert et sted med plass til meditasjon og ettertanke.
| Minnesmerket for fangene i Veiten respekteres ikke. http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Opplevde-Gestapos-gru_-vil-fjerne-monument-2465864.html#.UU18WjuGl8E |
Det skal mye til for å observere mennnesker i dyp nød og smerte uten å oppleve medfølelse og spontan vilje til å gjøre noe for dem. Det skal mye til for å slå og sparke og skjelle ut mennesker som ikke har gjort noe fryktelig mot en selv. Det viste seg ynder den tyske okkupasjonen av Norge at en del norske menn var villige til å mishandle eller torturere "landsmenn". De som mishandlet en person, snakket gjerne om handlingen sin som å gi juling eller å jule opp, og slik så de ikke i like stor grad på det de gjorde som tortur. Fangevokterne ble oppfordret til å se på fangene som dyr, og ikke som medmennesker i nød.
Pågripelsen av jøder
Det var ledelsen av Statspolitiet anført av generalmajor
Karl A. Martinsen som planla pågripelsene som ble gjennomført med hjelp av
Germanske SS Norge og Hirden. Man fikk en godtgjørelse på 20 kroner for
innsatsen under den første arrestasjonsbølgen i oktober 1942. Først ble mennene over
15 år tatt, en måned senere kvinner og barn. På nyåret 1943 arresterte man
jøder som var arisk gift. Parallelt med arrestasjonene skulle "formuen
beslaglegges. Oppmerksomheten henlegges på verdipapirer, smykker, kontanter, og
deretter må det ransakes. Bankkonti og bankbokser tømmes", hentet fra Gestapos
interne notater for arrestasjonene.
Flere av polititjenestemennene sa under rettsoppgjøret etter
krigen at de hadde fått vite at jødene skulle "bosettes i Øst-Europa". Dette sa
man selv om flere politifolk hadde vært på Øst-fronten og sett den hensynsløse
utryddelsen av jøder.
Motstandsfolk og Televåg
I april 1942 klarte en politiinspektør i Statspolitiet i
Bergen, som utga seg som flyktning under falskt navn, å få kontakt med en lokal
motstandsmann i Telavåg. To dager etter brakte han flere fra Statspolitiet og
det tyske sikkerhetspolitiet til tettstedet. Det endte med skuddveksling og
flere døde på tyske side. Som represalie ble Telavåg brent ned, og 72 menn
mellom 16 og 60 år ble sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Kvinner og
barn ble internert.
Flere statspolitimenn ble likvidert av motstandsfolk. Den
mest kjente av disse var sjefen selv, generalmajor Marthinsen, skutt 8. februar
1945. 29 norske fanger ble skutt som en represalie for at noen hadde skutt
generalmajoren.
Gestapo-folk i dag
Narkotiske stoffer og alkohol skulle vise seg å være en
ondskapens drivkraft. Det var vanlig å drikke alkohol før og under forhør med
mishandling og tortur. Alkoholen fløt også jevnt utenfor tjenesten. Flere av
politimennene som deltok i den første henrettelsen først protesterte på
oppdraget, før de bøyde seg for autoriteten og fulgte ordre.
Fra intervjuer med tidligere Gestapo-politifolk, er det
oppsynsvekkende at de stort sett ikke viser anger for handlingene sine under
krigen. Holdningen deres i dag er fortsatt den at de under krigen bekjempet
terrorister, på samme måte som Norge i dag bekjemper terrorister i Afghanistan.
