7: Norge 1814-1884 - oppgaver

Fordypningsoppgave s. 123

1. Historikeren Jens Arup Seip har kalt det politiske systemet mellom 1814 og 1884 for embetsmannsstaten. I dette begrepet legger han at Stortinget i denne perioden var dominert av embetsmenn, altså høytstående, gjerne danske - eller dansk utdannede - overklassemenn. Å styrke regjeringen i forhold til Stortinget ville svekke embetsmennenes makt, ved det ikke lenger ville bli like lett for regjeringen (embetsmenn utnevnt av kongen) å styre uten sterke inngrep av de folkevalgte (valgt av 30-40% av menn). I denne perioden hadde kongen hadde en sterk stilling, med rett til utsettende veto og makt til å benåde fanger. Siden Stortinget (den lovgivende forsamlingen) kun samlet seg hvert tredje år, kunne kongen dermed utsette en lov i ni år. I tillegg nevnte han ut medlemmene i regjeringene. Kongen måtte også være evangelsk-luthersk, for å forhindre at Karl Johan, katolikk, skulle bli konge i Norge. Det at hovedstaden ble flyttet fra Bergen til Christiania, var for at det ikke skulle være så langt å reise for svenskene for å komme til hovedstaden.

Fordypningsoppgaver s. 127

1. Konventikkelplakatan som slo fast at religiøse møter bare kunne foregå under oppsyn av ordinert prest, ble opphevet i 1842. Man kan hevde at dette var et skritt i retning av økt demokrati ved at ikke lenger de overstående prestene skulle bestemme hva kirken skulle bestå av, men folket. Nå når man ikke lenger var pålagt å ha religiøse møter under oppsyn av en ordinert prest, kunne folk friere diskutere i de religiøse møtene, og forme dem mer som man ønsket – ikke nødvendigvis direkte som presten ønsket. Folket hadde altså fått mer makt, dermed mer demokrati.
2. Man kan hevde at de første folkebevegelsene peker fram mot de politiske partiene som vokste fram mot slutten av århundret. Det oppsto grupperinger som sto for ulike måter å organisere samfunnet på – ulik politikk.Bønder og middelklassen ble stadig oftere omtalt som "Venstre". Den motstående fløyen, for det meste bestående av embetsmenn samlet seg i "Høyre". Kongen, høyesterett og kirken støttet Høyre. Likevel vant Venstre, med Johan Sverdrup i spissen, valget i 1884. Nå, for første gang i Norge, fikk den politikeren som hadde flertall av stortinget bak seg, oppgave i å danne en regjering. Derfor sier man at parlamentarismen ble innført i 1884 - selv om dette var en gradvis prosess. I 1884 ble de to første partiene i Norge opprettet - Høyre og Venstre.

(selvstudium)

6: Nasjonalisme - tekst

Nasjonalisme er ideer basert på prinsippet om nasjonens verdi. Særlig den etnisk homogene nasjonen (som etniske nordmenn i Norge). Tanken om at mennesket bare vil bli lykkelig og å fullt ut kan realisere sine muligheter hvis det er medlem i et organsik og historisk basert samfunn, som er hva nasjonalisme prøver å oppnå.  Hvis en nasjon er splittet og underlagt andre stater, eller at nasjonen er underlagt et større regime (som Polen under Sovjetunionen), vil nasjonalismen kunne føre til historiske begivenheter som opprør eller revolusjon.

En nasjon er en gruppe mennesker som først og fremst har samme språk. De har felles kultur og historie, og  nasjonens medlemmer godtar hverandre som en del av gruppen. Det er også forutsatt at alle i gruppen har samme rettigheter og plikter.

Den man kaller for "den franske formen for nasjonalisme" er knyttet særlig til statsmakten, og bygger på opplysningstanker, hvor politisk patriotisme og støtting av revolusjon var sterke ideer. At staten står sterkt og at alle nasjonens medlemmer har samme statsborgerlige rettigheter med samme plikter og rettigheter. Patriotisme er en sentral tanke, gjerne politisk betont, med vektlegging av etnisitet.

Det man kaller for "den tyske formen for nasjonalsime" er særlig preget av romantikken, hvor det var sterk velvilje om folkelige tradisjoner, hvor litteratur, poesi og billedkunst var tydelige eksempler på. Troen på folket og nasjonens språklige, åndelige og etniske enhet står sentralt. Man kunne tiløre samme nasjon og føle tilhørighet, uavhengig av rang og status. Her står tanker om felles språk, historie, og kulturell bakgrunn sentralt. Fascisme og nazisme er eksempler på militær nasjonalisme. I forhold til Frankrike har Tyskland ikke i samme grad en lang tradisjon som ett rike.

Norsk nasjonalisme kategoriseres innenfor tysk nasjonalisme. Når vi i Norge feirer 17. mai, kan vi i manges øyne nok bli sett på som patriotiske og nasjonalistiske i høy grad. Det at man feirer nasjonaldag så intensivt, er med å vise hvor viktig nasjonsfølelsen er for det norske folket. Man har hatt behov for å ha en sterk nasjonaldag som øker nasjonalfølelsen i landet. Dette kan komme at av man ikke har hatt sin egen stat før i 1905, og dermed hadde sterkt behov for å bygge nasjonsfølelse.

Historien har vist at det finnes flere problematiske sider ved nasjonalisme. Nasjonalismen som samlende ideologi kan fyre opp konflikter ved at det finnes flere potensielle nasjoner i verden, enn det finnes nasjoner. Hvis nasjonalisme i et ikke klart avgrenset homogent område står sterkt mot andre i samme område, kan det oppstå konflikter. Det at nasjonalismen generelt er selvforherligende gjør at man i mange tilfeller også ser ned på det utenforstående. Tidlig nasjonalisme bygget på ideen om å samle sin nasjon, men utviklet seg etter hvert til en idé om å utvide sin nasjon, gjennom etnisk utrensing og assimiliering.

Kilder:
http://snl.no/nasjonalisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalisme
Forelesning av Rannveig Fluge