4: Industrielle og franske revolusjon - prøve

1)      Forklar kort hva som ligger i slagordet ”No taxation without representation”.

Med ”No taxation without representation” mener man det amerikanerne sa om at de ble pålagt å betale skatt til den britiske kongen, uten å engang å være representert i parlamentet. Altså, man måtte gi, uten å få. Protestene og uviljen mot å betale skatt til et land på andre siden av havet ble sterk, og slagordet var et faktum. Man kan i ettertid tenke, hvorfor lot ikke britene amerikanerne ta del i parlamentet, og dermed la dem være med å bestemme over seg selv og ta del i utformingen av det britiske samveldet.

2)      Hva er bemerkelsesverdig med uavhengighetserklæringen fra 1776?

Den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 av Thomas Jefferson var sterkt preget av opplysningstanker fra Europa.  Særlig de franske opplysningsfilosofer spilte en sterk rolle i den amerikanske uavhengighetserklæringen. Det store bemerkelsesverdige var at den erklærte at: ”all men are equal”. Nå var det konstatert i en grunnlov at alle var like mye verdt, og friheten sto veldig sterkt. Dette var helt nytt, og inspirerte Europa, særlig Frankrike, til å gjøre det samme.

3)      Beskriv Frankrikes og Storbritannias rolle i den amerikanske uavhengighetskrigen

Storbritannia og Frankrike hadde makt i ulike østre deler av Nord-Amerika. De to europeiske stormaktene ville vise seg sterke for hverandre og for andre. Derfor satset de mye penger i krigføring – ikke ved å direkte angripe hverandre, men ved å hjelpe til i kriger mot den andre. Frankrike hadde allerede lite penger, men man valgte likevel å hjelpe amerikanerne i frigjøringskrigen fra Storbritannia. Dette gikk sterkt utover Frankrikes økonomi, som ikke var særlig god fra før. Frankrike ville vise makt, og vise at de ikke var svakere enn britene. Storbritannia tapte krigen, og de tretten koloniene ble samlet under en egen grunnlov. 

4)      Hva var de dypereliggende årsakene til den franske revolusjonen?

Det var flere saker som ulmet under overflaten før den franske revolusjonen. Det var stor kontrast mellom folket og de få rike. Kongen, adelige og geistlige levde godt på folkets bekostning. Folket var med andre ord undertrykket, og ble tvunget til å betale skatter og avgifter både til kirken og staten. Slik hadde det vært i lange tider, men den store forskjellen fra f. eks. i romerriket var at nå, på 1700-tallet fikk ikke folket noe særlig igjen for skatten de betalte. Tidligere kunne adelen tilby beskyttelse i borger, men nå hadde ikke lenger adelen noe særlig å tilby til folket som betalte til dem. Dette er en viktig dypereliggende årsak. Det skapte misnøye hos folket, og med tanke på at statskassen i Frankrike var skrapt, og at avlingene på slutten av 1780-tallet slo feil, kan man se på det som naturlig at revolusjonen kom.

5)      Forklar kort opptakten til stormingen av Bastillen

I Paris hadde folk det relativt dårlig. Man ble pålagt høye skatter uten å få noe særlig tilbake for det man ble pålagt å betale. Folk var sultne, og var undertrykte. Mange var urettferdig fengslet i Bastillen. Festningen ble sett på som et symbol på det urettferdige eneveldet som rådet i Frankrike for tiden. Nå er 4. juli nasjonaldag i Frankrike, etter stormingen i 1789.

Se andre spørsmål for mer info om dette spørsmålet …

6)      Hva var veldferdskomiteen, og hvorfor kom dette terrorveldet?

Velferdskomiteen var ble dannet av det franske revolusjonære styret på 1790-tallet, som ble hadde som oppgave å motarbeide kontrarevolusjonære. Giljotinen tok mange liv, blant annet kongens i januar 1793. Velferdskomiteen skulle sikre at revolusjonen sto sterkt, og bare en mistanke om at noen var kontrarevolusjonære kunne føre til at man mistet hodet. Dette terrorveldet kom av at man for hvilken helst pris ikke ville tilbake til eneveldet, og derfor gjorde det revolusjonære styret alt de kunne for å opprettholde revolusjonen. I denne sammenhengen kommer man gjerne med utsagnet at ”revolusjonen spiser sine barn”.

7)      Hva står de tre mest kjente opplysningsfilosofene for?

De tre mest kjente opplysningsfilosofene, Voltaire, Montesquieu og Rousseau var sterkt pregede av tanken på at mennesket skulle styres av fornuften. De dyrket alle fornuften.

Voltaire mente for at mennesket skulle være fritt og få muligheten til å tenke selv. Han var mot at kirken var så sterk, og mente at stat og kirke ikke hørte sammen. Voltaires sto for at mennesket skal ha ytringsfrihet, retten til å si hva man mener. Han var også aktiv forfatter av artikler i Encyklopedien, som i sterk grad var et symbol på at man ville stole på fornuften.

Montesquieu og hans tanker om maktfordelingsprinsippet har påvirket den vestlige verden siden hans tid – både den amerikanske og franske grunnloven (også den norske) er påvirket av hans tanker. Maktfordelingsprinsippet går ut på at all makt skal balanseres av en annen, og ble delt opp i tre deler: Den lovgivende, den utøvende og den dømmende makten. Dette har blitt en modell for hvordan man i ettertid har organisert maktfordelingen i samfunn.

Rousseau mente at man ikke blindt skulle dyrke gud, men heller dyrke fornuften. Han mente at all urettferdighet og alt vondt i verden hadde kommet med samfunnet. Han mente at mennesket burde vende tilbake til naturtilstanden, uten samfunn. Rousseaus mente at folkesuverenitet var særs viktig, og mente at folket i bunn og grunn skulle ha makten. Ingen skulle kunne sette seg over folket – slik Ludvig den 16. og så mange andre konger hadde gjort gjennom tidene.

8)      Hva gikk Wien-systemet fra 1815 ut på?

Wien-systemet fra 1815 gikk ut på tanken om at ingen land skulle bli for sterke, slik nylig hadde Frankrike hadde vært under Napoleon. Hvis et land ble for sterkt, gikk andre land inn i det for å ”roe ned”. Slik holdt man det ”rolig” i Europa. F. eks. kunne den spanske hæren bli for stor. Da gikk f. eks. østerrikere og franskmenn inn i landet for å svekke den spanske hæren. Grovt sett. Slik ble ingen land for sterke, mektige og overlegne i Europa. I dette glemte man Storbritannia, som ikke var en del av kontinentet. Storbritannia utvidet sitt imperium med kolonier rundt i verden, og dro inn rikdom av dette. Mye av denne storheten, og at man ikke i særlig grad ble ”holdt nede” av det europeiske kontinentet, var at man hadde makt på havet som ingen annen.

9)      Hva var forlagsvirksomheten/forlagssystemet? Hvordan fungerte det, og på hvilken måte stimulerte det til videre industrialisering?

Bønder hadde tidligere i stor grad produsert sine egne varer – klær, mat osv. Forlagsvirksomheten begynte med at handelsmenn, såkalte forlagsmenn, kom ut til gårder og samlet sammen det bønder produserte – sydde, spant, strikket osv. Dette kunne bøndene gjøre som en ekstrainntekt. De spant for eksempel garn, som senere ble hentet av en forlagsmann, som solgte videre. På denne måten hadde flere bønder skapt seg ekstrainntekter.

På grunn av bedre redskaper og etter hvert maskiner, kunne man begynne å produsere enda mer. Dette stimulerte til videre industrialisering ved at man begynte å jobbe mer og mer samlet. Etter hvert begynte man å samle arbeidere i byer, for å kunne bruke større og kraftige maskiner – gjerne ved elver som drev dampmaskiner. Bønder flyttet til byer, og ble heltidsarbeidere på fabrikker hvor de jobbet for handelsmenn som videre solgte varer. Industrialiseringen var i full gang, og arbeiderklassen var født.

10)   Hva var ”innhegningsbevegelsen” (The Enclosure Movement), og på hvilken måte var den en forutsetning for industrialiseringen i England på 1700- og 1800-tallet?

Innhengningsbevegelsen (The Enclosure Movement) kan bli sett på som en av de viktigste hendelsene i moderne tid. Den gikk ut på at man samlet sammen gårder til større gårder. Småbønders land ble kjøpt opp av store godseiere, og i parlamentet delte man også opp land som tidligere hadde vært allemannseie. Nå kunne ikke lenger bønder la f. eks. sauene sine beite fritt på en eng, siden engen nå var eid av en storbonde. Samlingen og inngjerningen av områder i Storbritannia gjorde at det ble lagt til rette for mer effektiviserte jordbruk. I de store inngjerdede områdene kunne man nå planlegge større jordbruk og ta mye større områder i ett.

På 1600-tallet var størsteparten av Storbritannias befolkning bønder – hele 80%. Videre, på 1700-tallet, etter at inngjerdingsbevegelsen hadde satt fart, var 60% av befolkningen bønder. Det ble nå produsert nok råvarer og mat til at flere kunne holde på med andre ting. Befolkningen kunne mettes med mindre arbeid. Dette var resultatet av effektiviseringen av jordbruket som inngjerdingsbevegelsen førte med seg. Videre, på 1800-tallet, var kun 20% bønder – nå hadde den industrielle revolusjonen (med maskiner og fabrikker og enda mer effektive jordbruk) virkelig satt fart.