5: "Revolusjonen spiser sine barn" - tekst

Etter den franske revolusjonen, med stormingen av Bastillen i 1789, og etter at folket har gjort kongen maktesløs og tatt ham til fange, får de revolusjonære makten. Nå, når ikke lenger kongen og adelen styrer landet, tar de revolusjonære på seg oppgaven. Man manifesterer en ny grunnlov som står ferdig i 1791, som er langt mer liberal enn kongens styring. Grunnloven bygget på frihet, likhet og brorskap.

Frankrike går til krig mot europeiske fyrster for å spre revolusjonen og dens budskap til så mange som mulig. Dette fører til at mye penger går til å spre revolusjonen i andre land, og fattigdom og sult øker igjen i Frankrike. Særlig i Paris er nøden stor fordi man blir angrepet av Prøyssen som tenker at de kan angripe Frankrike før de selv blir angrepet. Folk drar til Paris for å samle sammen en fransk revolusjonær hær, men de er for mange, og Paris klarer ikke å huse og brødfø alle.

Man innfører tanker som i grunnen bygger på frihet. Ytringsfrihet, religionsfrihet, eiendomsrett og sikkerhet mot tilfeldig fengsling innføres. Det blir viktig at alle skal stå likt ovenfor loven – alle skal ha stemmerett, alle skal bli dømt ut ifra samme lov og alle skal beskattes etter samme vilkår. Man ordner statsstyringen etter maktfordelingsprinsippet (Montesquieu). Økonomisk liberalisme, uavhengighet og selvstendighet blir viktig. Kirkens gods blir overtatt av den nye revolusjonære staten. Tortur avskaffes, adelige titler slettes og tienden avskaffes. Alt dette i revolusjonens ånd! Men det kom til å endre seg ...

I 1792 kommer en ny revolusjon. På grunn av dyr mat og misnøye i landet, særlig i Paris, stormer folket slottet, og fengsler kongen. I motsetning til russerne som i den russiske revolusjon stormet men likevel bevarte f. eks. Vinterpallasset i St. Petersburg, ødelegges mye av det som er i Versailles. Dette utløser et blodbad hvor antirevolusjonære blir arrestert bare ved mistanke. Den revolusjonære makten går over sine egne grenser, og Ludvig den 16. giljotineres. 

For å beskytte seg mot Prøyssens angrep og å føre videre ekspansiv krig i revolusjonens ånd, utskrives 300 000 bønder til hæren. Dette fører til bondeopprør. Kontrarevolusjonære dømmes hardt, og Frankrike skaper seg fiender i Europa i alle retninger. Man vil tvinne folket under republikken. Det opprettes en velferdskommité som gjenvelges hver måned. I denne tiden (1793) kan man for alvor si at "revolusjonen spiser sine barn". Her motsier de revolusjonære sine egne prinsipper. Terror og sensur blir hverdagskost – ting som man i utgangspunktet tok sterk avstand fra.

I denne perioden kan man snakke om at "revolusjonen spiser sine barn". De som tidligere hadde kjempet for revolusjonen og arbeidet hardt i revolusjonens ånd, kunne nå blir giljotinert eller fengslet bare av at noen hadde – eller sa at de hadde – mistanke om at de var kontrarevolusjonære. Man kan si at ”revolusjonen spiser sine barn” i og med at man i denne perioden gikk imot sine egne ideologier og tanker, til tross for at man selv hadde makten! Når man ser på dette i ettertid kan det virke merkelig, men i de kaotiske omstendigheten som var, kan man se på det som naturlig at historien forløp seg slik den gjorde.