22: Likestilling og arbeidsfordeling - tekst

I et lengre historisk perspektiv, har kvinnen vært hjemme, mens mannen var ute og jaktet på mat. Frem til jordbruksrevolusjonen for ca. 10 000 år siden, har arbeidsfordelingen mellom kjønnene dermed vært slik. I og med at sivilisasjoner utviklet seg, ble kvinner og menn blitt mer og mer likestilte, på alle plan. Frem til den industrielle revolusjonen var fremdeles kvinner og menns oppgaver nokså klart adskilte. Mannen gjorde muskelarbeid og tok de store avgjørelsene utenfor hjemmet, mens kvinnen gjorde mer ”fint” arbeid og hadde omsorgsoppgavene som å oppdra barn i tillegg til å ta avgjørelser i hjemmet.

Men i løpet av de siste 200 årene har arbeidsfordelingen mellom kjønnene forandret seg drastisk. Menn og kvinner blir stadig mer likestilte. På grunn av at den tradisjonelle arbeidsfordelingen ikke lenger var like viktig når industrien ble en betydelig del av samfunnet. På middelalderen produserte 90 % av alle i England sin egen mat direkte. På grunn av effektiviseringen av landbruket og fremveksten av industrien, er det i dag ca. 2 % som brødfør resten av befolkningen.

http://bygdekvinnelaget.no/sites/
bygdekvinnelaget.no/files/media/
u5/kj__nnogl__nn.jpg

I Norge fikk menn stemmerett i 1898, og kvinner i 1913. Kvinner ble ettertraktet i arbeidslivet, særlig under første og andre verdenskrig, når mennene var i krig. Dermed kunne kvinner stille krav, og få stadig bedre vilkår. Det hadde vært en selvfølge at mannen skulle tjene til både sitt eget og kvinnens opphold (noe man fremdeles ser i de fleste land i verden), mens kvinnen skulle ta hånd om barn, lage mat og stelle i hjemmet. Kvinner skulle ikke trenge å arbeide.

På 50- og 60-tallet gikk den økonomiske politikken grunnleggende ut på at kvinner skulle være hjemme, ”husmødre”, og hvert hjem skulle ha én inntekt. Det var ikke meningen at kvinner skulle trenge å arbeide, mens menn på den andre  siden ikke skulle trenge å gjøre husarbeid. De kvinnene som likevel arbeidet, fikk i stor grad mye lavere lønn enn menn. Timelønnen til en kvinne som utførte samme arbeid som en mann kunne i noen tilfeller være bare en brøkdel av mannens lønn.

På slutten av 60- tallet og begynnelsen av 70-tallet, hadde flere kvinner utdanning (noe som tidligere i stor grad var forbeholdt menn). Dermed ble det aktuelt å diskutere likestilling mellom kjønnene. Den økonomiske veksten som oljen førte med seg i Norge, gjorde at det ble behov for kvinner i abried. De tok arbeid særlig i omsorgsyrker, og mange ble lærere eller sykepleiere. Feminismen vokste også, og tanken om at kvinner skulle stille på lik linje med menn i alle tilfeller ble stadig mer utbredt.

På 80- og 90-tallet holdt kvinner en stabil arbeidssysselsetning i og med at mange kvinner arbeidet i offentlig sektor. Lavkonkjukturer påvirket i større grad menns yrker i næringslivet. I dag er det liten forskjell på sysselsetningen av menn og kvinner. Selv om noen yrker er manns- eller kvinnedominerte, er det i det store hele nokså likt fordelt sysselsetning mellom kjønnene. Det er likevel ikke full likestilling, og selv om forskjellene minker, tjener kvinner i dag i gjennomsnitt mindre enn menn.

Kilder:

• http://snl.no/Norge/kvinne-_og_likestillingssp%C3%B8rsm%C3%A5l
• http://www.bi.no/forskning/Nyheter/Nyheter-2008/Lonn-og-kjonn/
• http://ndla.no/nb/node/9497
• http://www.sykepleien.no/standpunkt/innspill/1198143/kjonn-og-lonn
• http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/04/24/464285.html
• http://www.regjeringen.no/pages/2052468/PDFS/NOU200820080006000DDDPDFS.pdf